Norgesski.no -

NorgesSki AS

» Hafjell Fjellandsby

» Reguleringsplan: » NorgesSki AS

» Totalkonsept » Kontakt oss » Startsiden

Destinasjon Hafjell

» Web-kamera » Hafjell Alpinsenter » Hafjell Golf » Hunderfossen familiepark » Lillehammer by

Reguleringskart Hafjell Fjellandsby

Nyheter

17. January 2010
Tomter også i området H 2-4:
18. October 2009
Nye tomter i området H 2-3
18. October 2009
Nye reguleringsbestemmelser:
12. February 2009
Sportstunet overlevert:
Tidligere nyheter

Tips en venn

Det gode liv i Lillehammer

Du finner mye interessant informasjon om Lillehammer på Lillehammer Turistkontors internettsider.

Lillehammer er en by som stadig flere søker til. Og her trives de. Siden 1992 har innbyggertallet i Lillehammer økt med mer enn 2 500. Det er for tiden er det omlag 25 000 innbyggere i kommunen. I byen og i boligområdene rundt bor det nær 20 000 mennesker.

Byen er bygd opp rundt Mesnaelva, som også ga viktig grunnlag for den første industri- og næringsutvikling i byen for om lag ett hundre år siden.

Året 1894 var av spesiell betydning for byens utvikling. Da fikk Lillehammer jernbaneforbindelse og var den tredje byen i Norge som fikk elektrisitetsverk. Det førte til en kraftig vekst innen industrien og handelsnæringen.

Byen og distriktet har lange tradisjoner som turiststed. Profileringen gjennom OL i 1994 og en videreutvikling av kultur- og aktivitetstilbudet har ført til en fordobling av antall turister fra årene før vinterlekene.

I dag er det offentlig virksomhet som er den dominerende næringen i Lillehammer.

Byen er dessuten et regionsenter for handels- og servicenæringen.

OL gjorde Lillehammer kjent i hele verden

De olympiske vinterleker i 1994 var eventyrlige. Fra hele verden har det kommet lovord og takkebrev til Lillehammer, for lekene som er blitt betegnet som de mest vellykkede i den olympiske historie. Og takket være OL har Lillehammer gjennomgått en positiv utvikling, slik at den i dag er enda flottere, har flere spennende tilbud både til byens egen befolkning og dens gjester og har en moderne infrastruktur.

OL 1994 - for fantastisk til å være sant ?

Begeistringen for vinterlekene var enorm. Både fra idrettsutøverne, media og tilskuerne. Her er et kost sitat fra Sports Illustrated 7. mars 1994 :

"The XVII Winter Olympics did not exist. Norway did not exist. These were fairy-tale Games, drawn from the imagination, staged in the pages of a children's book. They could not exist. Reality cannot be this good."

Lillehammer kan friste med

Nærhet til fjellet
Fantastisk natur med rike tur- og friluftsmuligheter
Flotte idrettsarenaer med tilbud både til mosjons- og toppidrett
Spennende og variert kulturtilbud
Internasjonal småby med en sjarmerende gågate
Flere turistattraksjoner av høy kvalitet
Variert uteliv
Handels- og servicenæringer med bredt spekter og god service
God tilrettelegging for eldre og funksjonshemmede
Kulturbyen

I over hundre år har Lillehammer vært en viktig kulturby i Norge. Lyset, lufta og naturen har fascinert både malere, forfattere og andre fremtredende kunstnere. Dette har blant annet gitt grunnlag for etablering av ett av landets ledende kunstmuseer - Lillehammer Kunstmuseum.

Lillehammer er en interessant kulturby med flere årlige festivaler og enkeltarrangementer, som trekker kjente kunstnere og mye publikum.

Festivaler

Vinterspillene
Norsk Litteraturfestival Sigrid Undsetdagene
Dølajazz/Lillehammer jazzfestival
Bluesfestival
Amandusfestivalen
Noen kulturinstitusjoner

Kulturhuset Banken
Lillehammer Kunstmuseum
Norges Olympiske Museum
Lillehammer kino
Maihaugen - De Sandvigske Samlinger
Norsk Kjøretøymuseum
Norsk Vegmuseum
Flere gallerier
Årlige internasjonale og nasjonale idrettsarrangementer

World Cup i flere idretter
Birkebeinerrennet
Birkebeinerrittet
Ingalåmi
Idrettsarenaer

Håkons hall
Kristins hall
Birkebeineren skistadion
Lysgårdsbakkene
Stampesletta
Tennishall
Jorekstad svømmehall

MAIHAUGEN:

Anders Sandvik

Kinckhytta:

Forfatteren Hans E. Kinck med kona Minda og de to døtrene Eli og Jeanette hadde Mesnalia som feriested i årene 1906-1926. De kom ikke hvert år, men var ofte i Mesnalia flere uker om gangen. De bygde ei hytte der i 1911. Den står nå på Maihaugen.

Mesnalia ble et populært feriested på slutten av 1800-tallet. Byfolk leide seg inn på gårder og småbruk, og enkelte bygde hytter. Minda og småjentene var de første i Kinckfamilien som ferierte der. Somrene 1906 og 1907 leide de et lite hus på gården Olestad. Minda, som ellers strevde med nervøsitet og psykiske plager, trivdes svært godt i Mesnalia. I 1906 skriver hun til Hans: ”Her er så lyst, så lyst i Mesnalien at du ved det ikke! Skulde gjerne være her bestandig ”

Det ble til at familien bygger ei hytte ved Syljuberget i Mesnalia. Den sto ferdig i 1911, og målte 4 x 9m i grunnplanet. Kjøkken, spisestue og et lite pikeværelse ble lagt til første etasjen. Ovenpå lå soverommene til Minda og jentene, og en peisestue som var familiens samlingssted på kvelden og Hans sitt arbeidværelse og soverom.

Kinckfamiliens hytteturer startet med reisen fra hjemmet på Bestum, med overnatting og noen ganger innkjøp på Lillehammer. Så kom ukene på hytta, med matstell og måltid, lesing, øving på pianoet, hagestell og pratesunder i peisestua om kvelden. Noen ganger var det vedhogging og praktisk arbeid og. Utenfor hytta var det naboene, gårdsarbeid, kalver og kyr. Det var daglige turer etter posten, og innkjøp på landhandleriet. Var været fint, var det soling i hytteveggen eller turer i utmarka og innover myrene og fjellet.

Det var Minda som tok initiativ til at familien skulle bygge hytta. Kanskje mente hun at stedet kunne holde familien sammen? Hennes interesser lå i de nære ting rundt hytta. Hun laget syltetøy, vannet salaten i grønnskshagen, gledet seg over den vakre naturen, leste filosofi og holdt nervøsitet og psykiske plager i sjakk. Men det var også for døtrenes skyld hun ville ha ei hytte. De var seks og ni år gamle den første sommeren i Mesnalia. Siden skulle de få 20 år med ferier der. Kanskje de beste årene i livet for dem.

Påsken 1926 var Eli, Jeanette og tre venninner på hytta i to uker. Samme året døde Hans, og Minda gikk bort to år tidligere. Etter dette var søstrene sjelden på hytta.

For Hans E. Kinck var hytta et godt arbeidssted, der han kunne arbeide samtidig som han var på ferie. For på hytta var han ikke bare dikter. Han fikk bruke sine praktiske evner. Var han der alene, tok han selv hånd om maten og husstellet. Dette var han så opptatt av at han skrev ikke rent lite om det i brevene hjem.

Møtet med bøndene på nabogårdene må ha gitt Kinck noe å fundere på. ”En gemmeldags nordmann” skrev han til minne om sin gode nabo Even Kristiansen Berget. Han benytter skildringa av Even til å få sagt sin mening om den moderne tid med ”mellommenn”, ”posører” og ”jobbere”. Bonden beskrives som ”en vismand i sin nøisomhet, i sin begrænsning”. Så forteller han om Even og kona Agnet, om livet deres i små kår. Hans E. Kinck gjør det klart at han har høy aktelse for disse menneskene og livet de førte.

Men det er i brev til nær familie vi kommer tettest på hytteturene til familien Kinck. I 1924 er Hans på Syljuberget sammen med datteren Eli. Mot slutten av sommeren skriver han til yngstedatteren Jeanette:

”Nu har vi omsider faat stasveir, sommerveir med sol og 15-16 graders varme i skyggen. Vi sidder og soler os i hældningen hver dag, læser bøger og aviser der. –Kristian driver paa bort paa myren og slaar ned, først i dag er det tale om at faa noget større ind. Gampen trær paa truger, enda det jo er blit meget tørrere disse sidste to-tre dager. De tror på godveir alle nu. –Mesnavandet er blikstille om dagen, og svalerne er endnu ikke reist. Bare luftens klarhed forraader at det er høst og ikke høisommer. Ja, og saa de gulnende og brunskede blade hist og her blant bjærkerne.”